kramp
substantiv
BØYNINGen; krampen, kramper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krampen
ubestemt form flertall
kramper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kramp]
ETYMOLOGI
samme ord som krampe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
(ansamling av) krokete tuster eller små trær
; kratt
SITAT
-
kramp, krampe og krape bruges i Bergens stift ogsaa om krogede buskvæxter