krakra substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kra:´kra] ETYMOLOGI jf. kra BETYDNING OG BRUK 1 kråkeskrik ; kra 2 overført besynderlig og uforståelig språk | jf. kråkemål SITAT [han] kunde si nogen Segelfossord, men ellers bare det rareste krakra (Knut Hamsun Segelfoss By II 218 1915)
