krakk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krakken, krakker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krakken
ubestemt form flertall
krakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krak:]
ETYMOLOGI
fra engelsk crack 'sprekk, revne'
BETYDNING OG BRUK
om arktiske forhold
belte mellom is på land og sjøis (enten tørt (under fjære)
eller dekket av vann (ved flo))
SITATER
-
vi fandt en udpræget krak og sluttede os til, at tidevandet der paa ingen maade kunde være mindre end ved Nordstrand
-
en kulp i krakken
-
[bjørnene] skyndte sig over krakken op paa isfoden
-
krakken [var] temmelig høi, for det var lavvande, og langs kanten laa der store isflak