Det Norske Akademis Ordbok

krakileri

krakileri 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; krakileriet, krakilerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
krakileriet
ubestemt form flertall
krakilerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krakiləri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Krakeelerei; jf. krakilsk, krakiler og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å være krakilsk
SITATER
  • verten så at denne gjest var endel påseilet og merket hans krakileri
     (P. Lykke-Seest Dypet 212–213 1932)
  • fremdeles gikk det måneder i krakileri – den vinteren i Roma skal han vært vanskelig å omgås selv for venner
     (Hans Heiberg «… født til kunstner» 223 1967)
2 
foreldet
 munnhuggeri
; trette
SITAT
  • braak eller krakileri
     (Vestlandske Tidende 17.04.1948/6)