Det Norske Akademis Ordbok

krakiler

krakiler 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; krakileren, krakilere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krakileren
ubestemt form flertall
krakilere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kraki:´lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Krakeeler; beslektet med svensk krakel 'kiv, strid'; jf. nedertysk krakele 'larm'; jf. krakilsk og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 krakilsk person
SITATER
  • en chikanøs krakiler
     (Nidaros 1931/173/4/2)
  • De er kanske litt av en krakiliker av naturen?
     (Dagbladet 1934/71/7/7)