kragrifle substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd krag BETYDNING OG BRUK rifle av typen Krag-Jørgensen ; krager SITATER Erik tok riflen av akslen, en kragrifle (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 36 1919) i hardt sinne rev han kragrifla ned fra bjelken og la i vei til skogs (Ingvald Svinsaas Gaupe i fjellet 75 1957)
