Det Norske Akademis Ordbok

krag

krag 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kragen, krager
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kragen
ubestemt form flertall
krager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av Krag-Jørgensen-gevær
BETYDNING OG BRUK
rifle, armégevær av typen Krag-Jørgensen
SITATER
  • han brukte en Krag med blyspisskule
     (Hallvard Devold Polarliv 117 1940)
  • jeg fikk mauser’n og hagla og Krag’n og sekk på ryggen og sekk på magen, og så bar det til skogs i Guds frie natur for å skyte på røy og tiur
     (Øystein Sunde Kjekt å ha – 1 38 1990)
     | jf. mauser
    ; fra sangen «Jaktprat»
  • han løftet Kragen og tok sikte
     (Lars Mytting Hekneveven 405 2020)
  • faren hadde sagt at Kragen var det eneste geværet som kunne etterfylles mens det var ladd
     (Lars Mytting Skråpånatta 463 2023)