Det Norske Akademis Ordbok

kraftkar

kraftkar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kar
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 svært kraftig, robust mann
SITATER
  • det var … en sjelden samling kraftkarle
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 30 1914)
  • de to kraftkarene [sparte ikke] på effekten [i sin sang]
     (Aftenposten 1933/545/5/6)
  • en kraftkar som sitter og gjør seg bred
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • en kraftkar, en riktig bjørn hadde han tenkt seg
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 117 1960)
  • overført
     
    hvor lun en kraftkar han maa være den gule, lave løvetand
     (Olaf Bull Nye digte 94 1913)