Det Norske Akademis Ordbok

krafse

Likt stavede oppslagsord
krafse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkrafset, krafset, krafsing
preteritum
krafset
perfektum partisipp
krafset
verbalsubstantiv
krafsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt krafsa 'krafse, skrape'; muligens påvirket av grafse
BETYDNING OG BRUK
især om klør, negler o.l.
 (hørbart) skrape, krasse, klore
EKSEMPLER
  • dyret krafser i jorden
  • krafsende fingre
SITATER
  • [han satt] og krafsed sig efter myg
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 348 1903)
  • krafse øinene ut paa hverandre
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 44 1915)
  • [hunden] krafsed paa døren og vilde ind igjen
     (Hans Aanrud Fortællinger I 8 1923)
  • kravse fra sig vilde forresten Krumhallen
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 271)
     | forsvare seg med nebb og klør; jf. slå fra seg
  • nå hører han den krafsende lyden bak seg igjen
     (Haavard Haavardsholm Kaffe og hornmusikk 66 1961)
  • vi kom inn i et lite gårdsrom, der lyden av kvitrende fugler, pipende rotter og krafsende ekorn var øredøvende
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • det krafser intenst i hjørnet. Fra trekista
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 338 2021)
1.1 
kare (i noe) (særlig for å bearbeide det til et visst formål)
SITATER
  • om sommeren fik hun krafset i jorden, saa hun paa de vesle flekkene avlet baade poteter og litt korn
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 13 1917)
  • [kvinnfolkene] fik krafset op nogle agerflekker og saad baade korn og poteter
     (Hans Aanrud Fortællinger III 57 1923)
     | fikk opparbeidet ved å kare og rote
  • han slengte bunken med dokumenter ned på bordplata, så krafset han i noen papirer
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
muntlig, spøkefullt
 krabbe
; kare seg
SITATER
  • faae krafset sig ud af gjælden
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 55 1852)
  • nu fik de krafse til med at skaffe hyssing og snøre
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 95 1892)
     | kreke seg til med
grafse, kare
EKSEMPEL
  • forsøke å krafse til seg
SITAT
  • i raseri, i avmakt krafset han til seg en stein i spranget
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)