Det Norske Akademis Ordbok

krable

krable 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkrablet, krablet, krabling
preteritum
krablet
perfektum partisipp
krablet
verbalsubstantiv
krabling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra`blə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til krabbe; jf. kravle; jf. også middelnedertysk krabbeln
BETYDNING OG BRUK
1 
om krypende smådyr
 kravle
; krype
; myldre
SITAT
  • overført
     
    i sandheds-resterne de [pedantene] krabler
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 43 1910)
     | kryper som mark
UTTRYKK
krible og krable
vrimle og myldre
  • det kribler og krabler av smådyr
  • oppe i sengene kribled og krabled de [rottene] hele natten lang
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 30 1895)
1.1 
sjelden
 krabbe
; kravle
SITAT
  • han maatte da skjønne, at ungerne straks vilde krable sig ud igjennem sprinklerne
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 120 1892)
2 
skrape, famle (med fingrene)
SITAT
  • [barnet] krablet med fingrene paa hans dolkehefte
     (Sigrid Undset Husfrue 148 1921)