Det Norske Akademis Ordbok

kråle

kråle 
verb
BØYNINGkrålet, krålet, kråling
UTTALE[krå:`lə]Uttale-veiledning
VARIANTcrawle▵
ETYMOLOGI
fra engelsk crawl (verb); jf. krål
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett
 svømme krål
SITATER
  • solbrente unge piker og gutter crawlet ut mot horisonten
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 351 1938)
  • barna maste om at han måtte se dem stupe og crawle
     (Bjørg Vik Det grådige hjerte 115 1968)
  • hadde han vært alene ville han sikkert ikke ha hælt, nå crawler han utover
     (Tove Nilsen G for Georg 255–256 1997)
2 
karre
; komme fremover
SITATER
  • her gjelder det å bruke hue. Liste seg i bekker, smyge seg i gress, kråle seg opp en trapp og rundt hjørnet
     (avis1 18.03.2004/36)
  • moralisten er en klatrer i Vigelandsmonolitten, han sparker de andre unna for selv å crawle seg til topps
     (Aftenposten 22.08.1986/6)
2.1 
overført
 omgå problemer på utspekulert vis
SITAT
  • TVselskapene vil trolig forsøke å «crawle» seg ut av problemene med rulletekstene
     (Aftenposten 08.03.1994/12)