kove
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koven, kover 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koven
ubestemt form flertall
kover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:`və]
ETYMOLOGI
av norrønt kofi
BETYDNING OG BRUK
lite rom inntil stuen (eller i svalgang), brukt f.eks.
som sengekammer eller oppbevaringssted for kopper og kar
SITATER
-
i sælet står alle koverne tomme
-
madkoppen var flyttet ud i koven
-
[hun] silet melken i et træfat og bar det ind i koven bak forstuen