Det Norske Akademis Ordbok

kotkarl

kotkarl 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`tkarl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt kotkarl, grunnbetydning 'mann som lever i en ussel, liten hytte'; første ledd samme ord som kott; annet ledd karl; jf. formen kotkar
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende, om norrøne middelalderforhold
 bonde som bor i usselt hus, ussel hytte og lever i dårlige kår
SITATER
  • tages som barn ud af en fattig kotkarls hus og lægges i kongsbarnets vugge
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 59 1872)
  • leker en med kotkarlers unger, saa faar en gjerne lus i haaret tilslut
     (Sigrid Undset Kransen 115 1920)
  • [slarvet var] kommet op mellem kotkarler og kotkjærringer
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 330 1925)
2 
overført, foreldet eller arkaiserende
 mann fra underklassen
SITAT
  • [de] hater ham med kotkarlens sikre instinkt fordi de føler han er eslet til mer enn hvermann
     (Samtiden 1935/105 Paul Gjesdahl)