Det Norske Akademis Ordbok

kos

Likt stavede oppslagsord
kos 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kosen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk course, fra fransk cours, av latin cursus 'løp, vei, retning'; jf. kurs og kås
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 vei
; kurs
SITATER
  • [ingen] kjendte kosen dit
     (Fridtjof Nansen Nord i tåkeheimen 378 1911)
  • det øker folkets kræfter at sætte sikker kos; de gamle skyver æfter, det nye finner lods
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 236)
  • hvorhen de så vilde snu sin kos vilde de møte den samme arbeidsløshet
     (Tidens Tegn 1930/255/11/5)
  • det glir i sin vante kos
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 85)
  • [hun må] snart snu kosen hjemover
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
UTTRYKK
dra/fare/stryke sin kos
dra sin vei
  • [du får] stryke din kos, naar du ser de [trollene] kommer
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 20 1879)
  • de var forlengst strøket sin kos
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 64 1952)
  • den franske kokken ved slottet måtte dra sin kos, all luksus ble bannlyst
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)