Det Norske Akademis Ordbok

kortbølge

kortbølge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 elektromagnetisk bølge med bølgelengde 10–100 m (tilsvarende frekvens 3–30 MHz
 | HF (av høyfrekvens)
2 
kringkasting
 radiobølge med en kortbølge-frekvens, brukt til transmisjon over svært lange avstander
SITATER
  • en evergreen kom inn over kortbølge
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 158 1960)
  • han [har] strukket seg til en transistorradio som står på kortbølgen
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 76 1985)
  • et slikt apparat som radioamatører bruker, kortbølgen
     (Tor Ulven Avløsning 68 1993)
  • den som har lyttet endel på kortbølge, har vel vært innom for eksempel «31-meter-båndet»
     (nrk.no Utenlandssendingen, 05.12.2001)