Det Norske Akademis Ordbok

korsfarer

korsfarer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; korsfareren, korsfarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korsfareren
ubestemt form flertall
korsfarere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av fare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
også overført
 deltager i korstog
SITATER
  • de gik med korsfarerne til det hellige land
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 58 1872)
  • hører du korsfarernes sang? Anden gang løfter den mig af drøm og tvivl
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 158 1862)
  • paven ivrer efter å få korsfarerne avgårde før de gjør enda mer ugagn enn de alt har gjort
     (Sissel Lange-Nielsen Korstog 32 1978)
  • alle som går i krig mot katarene blir ansett som korsfarere
     (Sissel Lange-Nielsen Gralen 166 1980)
  • [Dantes] stamfar, korsfareren Cacciaguida
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 92)
  • [Saladin hadde som målsetning å] gjenerobre Jerusalem som korsfarerne hadde tatt i 1099
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)