Det Norske Akademis Ordbok

korsettere

korsettere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkorsetterte, korsettert, korsettering
preteritum
korsetterte
perfektum partisipp
korsettert
verbalsubstantiv
korsettering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårsete:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk corseter, avledet av corset; jf. korsett; se også korsettering
BETYDNING OG BRUK
mest om tidligere forhold
 utstyre med korsett (og/eller hofteholder, brystholder)
SITATER
  • man skal kunne slappe av, sitte godt og stå godt når man er riktig korsettert
     (Drammens Tidende 04.04.1962/2)
  • korsetterte kvinner neier som drektige kviger for kavalerene i polonaisen
     (Mona Lyngar Ved stupet 42 1966)
  • den nye moten hvor skjørt og kjoler kommer mer i skuddet, vil resultere i at damene i større grad vil korsettere seg. Nå skal en dame se ut som det hun er, og hva er vel da mer naturlig enn en pen BH som fremhever hennes former og klærnes snitt?
     (Sarpsborg Arbeiderblad 17.10.1975/5)
  • pertentlig korsetterte, middelaldrende middelklassefruer
     (Arbeiderbladet 1990/249/13/5)
  • den runde, stramt korsetterte magen
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt 244 2000)