korsett
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; korsettet, korsetter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
korsettet
ubestemt form flertall
korsetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårse´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk corset, avledet av gammelfransk cors 'kropp', av latin corpus; jf. tysk Korsett
BETYDNING OG BRUK
stykke undertøy med kroppsformende eller støttende funksjon,
et snøreliv, livstykke med spiler, opprinnelig brukt av kvinner
SITATER
-
hjælp mig at få hægtet korsettet op
-
hvor han var smuk – og stærk – tænkte hun, mens hun skjælvende løste sit corset
-
overførtkorsettet rundt indre by
-
de bemidlede lag av folket [hadde] en hang til «latterligheter» som silke, korsett, sminke og parfyme
-
å kaste korsettet og de tunge skjørtene var et opprør mot det bokstavelig talt kvelende kvinneidealet(Hege Duckert Norsk kvinnehistorie på 200 sider (2022) 80)