Det Norske Akademis Ordbok

korselett

korselett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; korselettet, korseletter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
korselettet
ubestemt form flertall
korseletter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårs(ə)le´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk corselet, grunnbetydning 'liten kropp', avledet av gammelfransk cors 'kropp'; samme ord som corselet
BETYDNING OG BRUK
kombinert BH og hofteholder
 | jf. korsett
SITATER
  • det var min drøm å bli reisende i korseletter
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 80 1949)
  • når moren skal være ekstra fin tar hun på seg korselett, en slags brynje med spiler og elastikk som omslutter byste, mage, hofter og endeparti
     (Bjørg Vik Elsi Lund 110 1994)