korrupt
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkorrupt 
nøytrum
korrupt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåru´pt], [koru´pt]
ETYMOLOGI
fra latin corruptus, perfektum partisipp av corrumpere, jf. korrumpere; jf. også engelsk corrupt, tysk korrupt
BETYDNING OG BRUK
1
som driver med eller vitner om, er preget av korrupsjon
; uhederlig
; umoralsk
SITATER
-
monopolideen er korrupt i sitt inderste vesen(Aftenposten 1929/340/3/2)
-
Egyptens partipolitikk er personlig og korrupt(Arbeiderbladet 1929/268/3/3)
-
et korrupt styre(Aftenposten 1933/597/3/1–2)
-
han var … delaktig i overføringer som han visste var kickbacks og betalinger til korrupte politikere og byråkrater(Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
-
en helvetes korrupt politifyr(Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
2
filologi, om tekst e.l.
forvansket
; fordervet
EKSEMPEL
-
korrupte steder i Tacitus’ skrifter
SITAT
-
jf.[den] stærkt korrupte, navnlig fordanskede, dagligtale [i Sverige i eldre tid]
3
IT
ødelagt
EKSEMPEL
-
korrupte data