korrosjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; korrosjonen, korrosjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korrosjonen
ubestemt form flertall
korrosjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koroʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin corrosio (genitiv corrosionis) 'gnaging;
tæring', verbalsubstantiv til latin corrodere 'gnage i stykker'; se korrodere
BETYDNING OG BRUK
1
gradvis nedbrytning av et materiale, især metall, ved
kjemisk eller elektrokjemisk innvirkning på dets overflate
; det å korrodere
| jf. erosjon
SITAT
-
korrosjonen koster industrien mellom 600 og 700 millioner kroner i året(Aftenposten 1961/171/6/1)
2
SITAT
-
verktøyet skinte blankt …, som fremmedlegemer her ute hvor korrosjonen hersket