Det Norske Akademis Ordbok

korrespondent

korrespondent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; korrespondenten, korrespondenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korrespondenten
ubestemt form flertall
korrespondenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[korespånde´nt], [kårespånde´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin correspondens (genitiv correspondentis), presens partisipp til correspondere; se korrespondere; jf. tysk Korrespondent, fransk correspondant, engelsk correspondent
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 brevskriver
; person man brevveksler med
SITAT
  • du er den troeste correspondent af dem allesammen
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 176)
handel
 person, funksjonær som besørger et firmas korrespondanse
journalist som (regelmessig) sender artikler, reportasjer e.l. fra et bestemt sted
EKSEMPEL
  • NRKs korrespondent i London
SITATER
  • fra vor specielle korrespondent
     (Henrik Ibsen De unges forbund 139 1874)
  • [jeg var den] utsendte korrespondent til den internasjonale skjønnhetskonkurransen som skulle finne sted i Tunis
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 159 1951)
  • han er korrespondent for Finmarksposten
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)