Det Norske Akademis Ordbok

korrespondent

korrespondent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; korrespondenten, korrespondenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korrespondenten
ubestemt form flertall
korrespondenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[korespånde´nt], [kårespånde´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin correspondens (genitiv correspondentis), presens partisipp til correspondere; se korrespondere; jf. tysk Korrespondent, fransk correspondant, engelsk correspondent
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 brevskriver
; person man brevveksler med
SITAT
  • du er den troeste correspondent af dem allesammen
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 176)
2 
handel
 person, funksjonær som besørger et firmas korrespondanse
3 
journalist som (regelmessig) sender artikler, reportasjer e.l. fra et bestemt sted
 | jf. krigskorrespondent, utenrikskorrespondent
EKSEMPEL
  • NRKs korrespondent i London
SITATER
  • fra vor specielle korrespondent
     (Henrik Ibsen De unges forbund 139 1874)
  • [jeg var den] utsendte korrespondent til den internasjonale skjønnhetskonkurransen som skulle finne sted i Tunis
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 159 1951)
  • han er korrespondent for Finmarksposten
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)