korreksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; korreksjonen, korreksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korreksjonen
ubestemt form flertall
korreksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[korekʃo:´n], [kårekʃo:´n]
ETYMOLOGI
jf. tysk Korrektion, fransk correction; fra latin correctio 'rettelse,
tilrettevisning, forbedring', til corrigere, jf. korrigere
BETYDNING OG BRUK
1
rettelse
; forbedring
SITAT
-
en skjebne som har drevet ham til å … redusere tilværelsen til et spørsmål om riktig og galt, et spørsmål om korreksjon, reparasjon, restitusjon, hevn, revansj, straff(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
2
særlig astronomi, fysikk
rettelse av et observert resultat etter at det er tatt
hensyn til ytre faktorer som kan ha påvirket måleresultatet
3
våpen
rettelse av siktets innstilling under hensyn til vind
og andre tilfeldige omstendigheter
; vindkorreksjon
4
foreldet
tilrettevisning
; korreks
SITATER
-
han fatter for den kritiske korrektion en foragt
-
han hadde fått korreksjon av Christian Krohg og skaffet seg atelier i Pultosten og i Mariboesgate