korpulense
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; korpulensen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korpulensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårpule´nsə]
ETYMOLOGI
fra fransk corpulence, av latin corpulentia 'fedme'
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å være korpulent
; overdreven fedme
; tykkfallenhet
SITATER
-
trods sin korpulence bevægede hun sig med forbløffende lethed(Lys og Skygge 1908/nr. 8/2 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «I sidste Øieblik»
-
hun [har] anlæg for korpulanse(A-magasinet 28.07.1927/20)
-
han var en stram offiser, og på trods av sin korpulens var han en god idrettsmann
-
[hun] trykket seg så tett, så tett det gikk an, inntil korpulensen hans