korporal
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; korporalen, korporaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korporalen
ubestemt form flertall
korporaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårpora:´l]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk corporal, tysk Korporal, eldre fransk carporal, trolig omdannelse
påvirket av corps (jf. korps) av fransk caporal, fra italiensk caporale 'anfører', til italiensk capo 'hode; sjef'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
vernepliktig befal av laveste grad i Hæren og Luftforsvaret
SITATER
-
af korporal med hånd om stokken må takten bankes ind i flokken
-
at korporal Skjeldal falt, var et stort tap for kompaniet