kornell
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kornellen, korneller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kornellen
ubestemt form flertall
korneller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[korne´l:], [kårne´l:]
ETYMOLOGI
jf. tysk Kornelle 'frukt fra kornelltre' (jf. Kornellbaum 'kornelltre'), fra middelalderlatin corniolium 'kornellkirsebærtre', til latin cornum 'kornellkirsebær', til cornus 'kornelltre'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
fellesbetegnelse for busker i slektene Cornus og Swida i kornellfamilien