Det Norske Akademis Ordbok

korka

korka 
adjektiv, adverb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`rka]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av korke
BETYDNING OG BRUK
1 
adjektiv, muntlig
 tåpelig
; dum
SITATER
  • jeg var aldeles «kørka» i regning
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 13 1936)
     | svak, ubehjelpelig
  • temmelig kørka
     (Ulf Gleditsch Det får’n si 57 1952)
  • jeg måtte være bra korka om jeg giftet meg og fikk familie
     (Agnar Mykle «Jeg er like glad», sa gutten 133 1952)
  • alle de korka venninnene hun hadde
     (Finn Havrevold Velkommen hjem 14 1980)
  • han var kørka nok til å glemme pistolen på loftet i kåken der han bodde
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 102 1989)
  • er du helt korka, eller?!
     (Thure Erik Lund Tanger 233 1992)
  • mellom oss sagt var han litt for kørka, – det var ikke rare greiene i øverste etasje der i gården
     (Christopher Hals Gylseth … seg selv til det ytterste 164 1997)
     | utdrag fra en bok av Rocambole Pedersen
2 
forsterkende adverb
 svært dum
SITAT