Det Norske Akademis Ordbok

korintier

korintier 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; korintieren, korintiere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korintieren
ubestemt form flertall
korintiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kori´ntiər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Korint; navn på by i Hellas; jf. tysk Korinther
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 korinter