Det Norske Akademis Ordbok

korinter

korinter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; korinteren, korintere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korinteren
ubestemt form flertall
korintere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kori´ntər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Korint; navn på by i Hellas; med suffikset -er; jf. tysk Korinther
BETYDNING OG BRUK
innbygger av Korint
EKSEMPEL
  • Paulus’ brev til korinterne