Det Norske Akademis Ordbok

korgutt

korgutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, i den katolske og engelsk-amerikanske kirke
 gutt som bistår presten under messetjenesten
; messetjener
; ministrant
SITATER
  • Medici var kjent for å skaffe en kunde alt, fra korgutter til pene slaver og relikvier
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 31 1985)
  • fremst et prosesjonskors, så en gruppe korgutter i rødt og hvitt, noen med røkelseskar
     (Carl Fredrik Engelstad De levendes land 267 1986)
  • i de tyske byene og landsbyene fins det korgutter, forklarte Diet. De kommer inn på en lang rekke, de bærer side kjoler med tungekraver om halsen. Ingen synger så saubert som dem
     (Toril Brekke Bergskatt 112 2004)
  • sist jeg skrev om … voldtatte korgutter og Vatikanets konsekvente neddyssing av all verdens interne skandaler, ble jeg både æreskjelt og bannlyst av rasende katolikker
     (VG 07.10.2012/17)
2 
gutt som synger i kirkekor