Det Norske Akademis Ordbok

kopulasjon

kopulasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kopulasjonen, kopulasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kopulasjonen
ubestemt form flertall
kopulasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kopulaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin copulatio (genitiv copulationis), verbalsubstantiv til copulare; se kopulere
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 ektevielse
2 
samleie
3 
biologi
 sammensmeltning av kjønnsceller
4 
hagebruk
 poding hvor podekvistens snittflate legges inn til grunnstammens snittflate og bindes fast med bast