Det Norske Akademis Ordbok

kope

kope 
verb
BØYNINGkopte, kopt, koping
UTTALE[ko:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kópa 'glo, gape'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest muntlig
 glo
; glane
; måpe dumt og nysgjerrig
SITATER
  • [han] stod og kopte og kopte efter dem i grinden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 182 1879)
  • kope og kige gjorde han, så han glemte baade maaltid og de haarde ord
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 54 1892)
  • [en storkobbe] kopte paa os en stund
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 245 1903)
  • jeg bare kopte klomset
     (Hans E. Kinck Steder og folk 95 1924)
  • Ola ble stående og kope
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 7)
  • med sjelden form
     
    lathansene satt og gopte etter oss
     (Lars Saabye Christensen Bly 90 1990)
2 
overført, mest muntlig
 være fjern, passiv, handlingslammet
EKSEMPEL
  • sitte og kope
SITATER
  • du sitter hjemme og koper
     (Kjell Askildsen Kjære, kjære Oluf 56 1974)
  • [moren] sitter og koper foran tv-en
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)