koordinator
substantiv
UTTALE[koår-dina:´tor], flertall [koår-dinato:´rər]
ETYMOLOGI
nydannelse etter latinsk mønster av koordinere og suffikset -ator; jf. tysk Koordinator, engelsk coordinator
BETYDNING OG BRUK
person eller instans som koordinerer (realisering av noe,
mangesidig virksomhet e.l.)
SITATER
-
hvis det nå skulle vise seg at den demokratisk innstilte [George] Marshall er en likså fremragende organisator av freden som koordinator ar krigføringen, …(Verdens Gang 14.01.1947/2)
-
en av selskapets viktigste oppgaver er å virke som koordinator og sekretær for det forskningsarbeid som drives innen området(Arbeiderbladet 1968/292/10/1)
-
hendelser langt til havs hvor Kystvakten er en unik ressurs, både til søk og i funksjonen som stedlig koordinator for hovedredningssentralene(Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid 147 2023)