koordinat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koordinaten, koordinater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koordinaten
ubestemt form flertall
koordinater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koår-dina:´t]
ETYMOLOGI
fra nylatin coordinatus; av con- 'med' og perfektum partisipp av ordinare 'ordne'
BETYDNING OG BRUK
matematikk, mest i flertall
tall som angir beliggenheten av punkter i planet eller
rommet i forhold til et koordinatsystem
SITAT
-
bestemme de tre geografiske koordinater bredde, lengde og høyde over havet(Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 21 2018)
UTTRYKK
galaktiske koordinater
størrelser som angir himmellegemers posisjon i forhold
til galaktisk ekvator
sfæriske koordinater
koordinatsystem som anvendes på kuler og består av to
storsirkler vinkelrett på hverandre
; kulekoordinater
-
på jordoverflaten benyttes sfæriske koordinater for å angi lengde- og breddegrad for et sted