kooperativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kooperativet, kooperativer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kooperativet
ubestemt form flertall
kooperativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´åpərativ]
ETYMOLOGI
substantivering av kooperativ (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
virksomhet drevet av kooperasjon
; samvirkelag
SITATER
-
markedet i landsbyen Santa Catarina der kooperativet hadde fruktlager, kornsilo og olivenfabrikk
-
de nasjonaliserte selskapene som alle forventet skulle bli arbeiderdrevne kooperativer(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)