konvoluttere
verb
MODERAT BOKMÅLkonvolutterte, konvoluttert, konvoluttering 
preteritum
konvolutterte
perfektum partisipp
konvoluttert
verbalsubstantiv
konvoluttering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånvolute:´rə], [konvolute:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
legge (brev) i konvolutt
SITATER
-
han konvolutterte fotografiet, skrev udenpaa og paa veien ned til jernbanestationen puttede han brevet i en postkasse(Lys og Skygge 1908/nr. 1/31 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
-
nu skulde brevene kopieres og konvolutteres