kongregasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kongregasjonen, kongregasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kongregasjonen
ubestemt form flertall
kongregasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋgregaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin congregatio (genitiv congregationis), verbalsubstantiv
til congregare 'flokke seg sammen'; jf. latin grex 'hjord'