konturere
verb
MODERAT BOKMÅLkonturerte, konturert, konturering 
preteritum
konturerte
perfektum partisipp
konturert
verbalsubstantiv
konturering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånture:´rə], [konture:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av kontur
BETYDNING OG BRUK
fremheve konturene av noe
SITATER
-
overførtlike lite som vi kan finne isen i dampen, kan vi finne konturerte begreper i musikken
-
[stettevasen] lages i to størrelser av tungt blykrystall, har slepne rundinger og ovaler og en fint konturert kant