Det Norske Akademis Ordbok

kontring

kontring 
substantiv
BØYNINGen; kontringen, kontringer
UTTALE[kå`ntriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. kontra-; jf. engelsk counter-attack 'motangrep'; se også kontre
BETYDNING OG BRUK
idrett
 raskt, plutselig motangrep
SITATER
  • [fotballaget] har en tendens til å sikre godt bak og satse på raske kontringer
     (Glåmdalen 1970/271/12/2)
  • [bokseren Muhammed Alis] lynraske unnvikelser og like hurtige kontringer har gjort ham til en legende
     (Arbeider-Avisa 1973/38/13/2)
  • [ishockeylaget] Stjernen … var uhyre farlige på kontringer
     (VG 17.11.1980/25)
  • Rummenigge blir frispilt på en kontring
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 282 1986)