Det Norske Akademis Ordbok

kontre

kontre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkontret, kontret, kontring
preteritum
kontret
perfektum partisipp
kontret
verbalsubstantiv
kontring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`ntrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig tilbakedannelse til kontring; jf. engelsk counter 'motsette seg; svare på'
BETYDNING OG BRUK
idrett, i ballspill
 gjennomføre et hurtig, direkte motangrep
SITATER
  • Stjørdals/Blink hadde et meget farlig frispark i det 19. minutt; Folldal kontret raskt
     (Arbeider-Avisa 1973/123/14/3)
  • Berthold går framover i et forsøk på å kontre
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 111 1986)