Det Norske Akademis Ordbok

kontreskarpe

kontreskarpe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontreskarpen, kontreskarper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontreskarpen
ubestemt form flertall
kontreskarper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntrəska´rp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk contrescarpe; første ledd contre 'mot', annet ledd fra italiensk scarpa 'skråning'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 ytre skråning av en vollgrav (som vender mot fienden)
 | til forskjell fra eskarpe