Det Norske Akademis Ordbok

eskarpe

eskarpe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eskarpen, eskarper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eskarpen
ubestemt form flertall
eskarper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eska`rpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk escarpe, fra italiensk scarpa 'skråning'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 indre gravskråning ved festning
 | til forskjell fra kontreskarpe
2 
overført, om fjellformasjon
 klippe
; brattheng
SITAT
  • [fjellets] faste mur gaaer ret op af søen med mægtigt udbuede brystninger og steile escarper
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 62)