Det Norske Akademis Ordbok

kontrastere

kontrastere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkontrasterte, kontrastert, kontrastering
preteritum
kontrasterte
perfektum partisipp
kontrastert
verbalsubstantiv
kontrastering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntraste:´rə], [kontraste:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk contraster; til kontrast
BETYDNING OG BRUK
1 
(få til å) danne motsetning eller motvekt (til)
; (få til å) stikke av (mot)
SITATER
  • selv de fantastisk-klædte bønder holder jeg af; de kontrasterer saa velgjørende mod Kristianiatorsken
     (Arne Garborg Trætte Mænd 202 1891)
  • hans holdning var alltid meget verdig, noe som kontrasterte på en høyst fornøyelig måte med hans tøvete vesen
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 170 1956)
  • det «grå gry» er bokstavrim, hvor den tunge vokal å kontrasteres mot den lysere y, det lysner
     (Finn Jor Tvert imot! 101 1971)
  • kontrasteringen av … geni og talent
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
2 
i adjektivisk presens partisipp
 
kontrasterende
 som står i kontrast, motsetning til noe annet
SITATER