kontrastere
verb
UTTALE[kåntraste:´rə], [kontraste:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
(få til å) danne motsetning eller motvekt (til)
; (få til å) stikke av (mot)
SITATER
-
selv de fantastisk-klædte bønder holder jeg af; de kontrasterer saa velgjørende mod Kristianiatorsken
-
hans holdning var alltid meget verdig, noe som kontrasterte på en høyst fornøyelig måte med hans tøvete vesen
-
det «grå gry» er bokstavrim, hvor den tunge vokal å kontrasteres mot den lysere y, det lysner
-
kontrasteringen av … geni og talent
2
i adjektivisk presens partisipp
kontrasterende
som står i kontrast, motsetning til noe annet
SITATER
-
gjennom hele diktet varieres to kontrasterende temaer: vintermørke og vårlys
-
et sjøgrønt interiør med store glass-skyvedører inn mot kontrasterende rød-fiolette rom