kontra
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontraen, kontraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontraen
ubestemt form flertall
kontraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´ntra]
ETYMOLOGI
fra latin contra (adverb og preposisjon) 'mot; overfor; på den andre
siden'
BETYDNING OG BRUK
1
noe som foregår eller utføres i motsatt retning av noe
annet, og ofte som følge av dette
SITAT
-
de stive søndagsvisitter nede i byen med ligeså stive kontraer op til Blege havde ikke draget omgang efter sig