kontrapunktikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntrapoŋkti´k:]
ETYMOLOGI
avledet av kontrapunkt med suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
læren om kontrapunkt
SITAT
-
instrumentalmusikken fra Bachs tid bærer preg av kontrapunktikken