kontrapunktikk
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntrapoŋkti´k:]
ETYMOLOGI
avledet av kontrapunkt med suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
læren om kontrapunkt,
dvs. stemme(r) satt som melodisk(e) og harmonisk(e) motstykke(r) til
en gitt (hoved)stemme
SITAT
-
instrumentalmusikken fra Bachs tid bærer preg av kontrapunktikken