kontraktør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontraktøren, kontraktører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontraktøren
ubestemt form flertall
kontraktører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntraktø:´r], [kontraktø:´r]
BETYDNING OG BRUK
person som påtar seg arbeid (delkontrakt, underentreprise), på kontrakt, og ikke som ansatt
SITATER
-
det er på tide at det blir ryddet opp i forholdene med kontraktører innen bygningsbransjen(Akershus Arbeiderblad 1981/62/3/7)
-
arbeidet med [tunnelen] Gravahalsen ble ledet av to kontraktører, ingeniørene Thorvald Strøm og Kristian Hornemann
-
soldater til salgs (altså det man kaller private militære kontraktører og leiesoldater)(Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 446 2020)