Det Norske Akademis Ordbok

kontormann

kontormann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mann utdannet i kontorfaget
; kontoransatt
; kontorist
SITATER
  • den lydige kontormanns perfeksjonisme
     (Gunnar Bull Gundersen Min reise til Egypt 110 1970)
  • han [er ikke] lektor, kontormann, journalist eller noe annet intellektuelt
     (Roy Jacobsen Trygve Bratteli 196 1995)
  • det [var] bra, også økonomisk, at far nå hadde fått en stilling som kontormann ved et lite verft
     (Dag Solstad 16-07-41 195 2002)
  • en høflig og velkledd kontormann
     (Tomas Espedal Gå 87 2006)