kontorlærling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd lærling
BETYDNING OG BRUK
administrasjon
person som får praktisk og teoretisk innføring i kontorarbeid
SITAT
-
man [delte] for første gang ut sju fagbrev til kontorlærlinger i kommunalsektoren(Bergens Tidende 1969/250/9/5)