kontinuum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kontinuumet, kontinua, kontinuaene 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kontinuumet
ubestemt form flertall
kontinua
bestemt form flertall
kontinuaene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånti:´nu-um]
ETYMOLOGI
fra latin continuum, avledet av continere 'holde
sammen'
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk, matematikk
sammenhengende hele eller mengde
| jf. diskontinuum
SITAT
-
det einsteinske firedimensjonale kontinuum
1.1
ubrutt rekkefølge hvor overgangen fra et element til det
neste knapt er merkbar, mens ytterpunkterne er klart forskjellige
SITAT
-
det kontinuum av tid et selv blir til i
2
noe som varer ved eller er av fortløpende karakter
SITATER
-
hele det psykiatriske arbeidsfelt … tar seg ut som et kontinuum av arbeidsoppgaver(Kongsvinger Avis 1970/120/6/2)
-
den sammenhengende, meningsgivende virksomheten, i hvis kontinuum både han selv og den verden han var en del av, ble til(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)