kontinuativ
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånti´n:uativ]
ETYMOLOGI
jf. latin continuativus 'sammenbindende', til continuare; se kontinuere; jf. engelsk continuative, tysk kontinuativ; jf. suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
om aspekt, verbalform
som uttrykker fortsettelse av handling